skjebne

Norsk

Substantiv

skjebne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein skjebne	skjebnen	skjebnar	skjebnane	(nynorsk)
skjebne	skjebnen	skjebner	skjebnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• lagnad

Oversettelser

begivenheter og forandringer som former tilværelsen uten at man har indflytelse på det

dansk: skæbne da(da) c engelsk: destiny en(en), fate en(en)

svensk: öde sv(sv) n tysk: Schicksal de(de) n