sko
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sko m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fottøy, beskytter og støtter foten
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (hankjønn uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| sko | skoen | sko | skoene | (bokmål/riksmål) |
| sko | skoen | sko | skoa | (bokmål/riksmål) |
| ein sko | skoen | sko | skoa | (nynorsk) |
| skor | skorne | (nynorsk) | ||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Fottøy
Verb[rediger]
sko (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette sko på
- Hovslageren skor hesten.
- Det er ikke dumt å være godt skodd på fjelltur.
- gjøre god fortjeneste (gjerne på andres bekostning)
- Bankene og andre utlånere skor seg på finanskrisen.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
sko c