skrik

Norsk

Substantiv

skrik n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Høy lyd som mennesker og dyr lager med stemmen, vanlig for å uttrykke redsel og varsle om fare.

Etymologi

fransk le dernier cri

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skrik	skriket	skrik	skrikene	(bokmål/riksmål)
skrik	skriket	skrik	skrika	(bokmål)
eit skrik	skriket	skrik	skrika	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• galder (nynorsk)

Beslektede termer

• skrike

Avledede termer

• angstskrik
• dødsskrik
• siste skrik

Trivia

• «Skrik» er navnet på et av Edvard Munch mest berømte malerier.

Oversettelser

Høy lyd

engelsk: scream en(en), cry en(en), shriek en(en) dansk: skrig da(da) n finsk: kirkaisu fi(fi), huuto fi(fi) fransk: cri fr(fr) m, skri fr(fr) kurdisk: قیژه‌ ku(ku)

nederlandsk: schreeuw nl(nl) m polsk: krzyk pl(pl) m tysk: Schrei de(de) m svensk: skrik sv(sv) n

Svensk

Substantiv

skrik n

1. skrik

Se også

• skrika