skrik

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

skrik n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Høy lyd som mennesker og dyr lager med stemmen, vanlig for å uttrykke redsel og varsle om fare.

Etymologi[rediger]

fransk le dernier cri

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et skrik skriket skrik skrikene (Bokmål/Riksmål)
et skrik skriket skrik skrika (Bokmål)
eit skrik skriket skrik skrika (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Trivia[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

skrik n

  1. skrik

Se også[rediger]