skylle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skylle (bokmål/riksmål)

  1. Utsette for store mengder væske
    • Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy
      tidlig en mandags morgen
       
      – «Så går vi rundt om en enebærbusk», norsk sanglek og julesang
    Han skylte klærne etter å ha vasket dem.
  2. (overført) utsette eller bli utsatt for store mengder av noe
    • Og følelsene hennes, de merkelige strømningene av varmt og kaldt som skylte gjennom henne når en av guttene så på henne. 
      – Frelseren, Jo Nesbø
  3. Bli ført bort eller flyttet på av vann
    • Men stranden forsvant hver gang floen kom, og Davos måtte klatre opp på steinen for å ikke bli skylt ut i bukta nok en gang. 
      – Stål og snø, George R. R. Martin

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skylle skyller skylla har skylla skyll skyllende skylles (bokmål)


å skylle skyller skyllet har skyllet skyll skyllende skylles (bokmål/riksmål)


Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

skylle c

  1. skyll

Verb[rediger]

skylle

  1. skylle