slave

Norsk

Substantiv

slave m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En person som er eid av en annen, som eiendom.
2. En person som er avhengig av noe.

Synonymer

• livegen
• trell

Beslektede termer

• slaveri

Avledede termer

• galeislave
• gjeldsslave
• TV-slave

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein slave	slaven	slavar	slavane	(nynorsk)
slave	slaven	slaver	slavene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Person som er eid av en annen

dansk: slave da(da) engelsk: slave en(en) esperanto: sklavo eo(eo) finsk: orja fi(fi) fransk: esclave fr(fr) m og f

interlingua: sclavo ia(ia) svensk: slav sv(sv) c tyrkisk: köle tr(tr) tysk: Sklave de(de) m

Referanser

• «slave» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «slave» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

slave (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å jobbe hardt.

Oversettelser

jobbe hardt

dansk: slave da(da) engelsk: slave en(en)

svensk: slava sv(sv)

---

Dansk

Substantiv

slave c

1. slave

Synonymer

• træl

Beslektede termer

• slaveri

Verb

slave

1. slave

---

Engelsk

Substantiv

slave (flertall: slaves)

1. slave

Verb

slave (tredje person entall presens slaves, presens partisipp slaving, preteritum og perfektum partisipp slaved)

1. slave