snow
Engelsk[rediger]

Etymologi[rediger]
Fra gammelengelsk snāw, fra urgermansk *Germanic («snaiwaz»), fra urindoeuropeisk *snoygʷʰos. Kognater med blant annet dansk sne, norsk snø, nederlandsk sneeuw, tysk Schnee og russisk снег (sneg).
Uttale[rediger]
Substantiv[rediger]
snow (tellelig og utellelig; flertall snows)
Avledede termer[rediger]
Verb[rediger]
snow (tredje person entall presens snows, presens partisipp snowing, preteritum snowed, perfektum partisipp [[snowed eller snown]])
- å snø
- It is snowing.
- It started to snow.
- (dagligdags) Å narre noen, spesielt ved å presentere forvirrende informasjon