snøfall

Norsk

Substantiv

snøfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Et tilfelle av at det har snødd, mellom to opphold.

   Helgens snøfall skapte store problemer for bilister over hele landet.

Etymologi

snø + fall

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
snøfall	snøfallet	snøfall	snøfallene	(bokmål/riksmål)
snøfall	snøfallet	snøfall	snøfalla	(bokmål)
eit snøfall	snøfallet	snøfall	snøfalla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tilfelle av snøvær

dansk: snefald da(da) n engelsk: snowfall en(en) c fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: snöfall sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de