snøfall

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

snøfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Et tilfelle av at det har snødd, mellom to opphold.
    Helgens snøfall skapte store problemer for bilister over hele landet.

Etymologi[rediger]

snø + fall

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
snøfall snøfallet snøfall snøfallene (bokmål/riksmål)
snøfall snøfallet snøfall snøfalla (bokmål)
eit snøfall snøfallet snøfall snøfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]