sole

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sole seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
  2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.
    sole seg i glansen, sole seg i beundringen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sole soler solte har solt sol (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
solende (Bokmål/Riksmål)
solande (Nynorsk)
Jente som soler seg.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Commons engelsk Wikipedia: Sole (foot) – leksikonoppføring

Wikipedia en

Substantiv[rediger]

sole (flertall: soles)

  1. (anatomi, fottøy) såle (av fot, sko), fotsåle

Uttale[rediger]

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]

Italiensk[rediger]

Substantiv[rediger]

sole m

  1. sol