sole

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

Jente som soler seg.

sole seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
  2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.
    sole seg i glansen, sole seg i beundringen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å sole soler solte har solt sol (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Se også[rediger]


Italiensk[rediger]

Substantiv[rediger]

sole m

  1. sol