sol

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
    Det er sol i dag.

Etymologi[edit]

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sol sola soler solene (bokmål/nynorsk)
en sol solen soler solene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[edit]

Beslektede termer[edit]

Avledede termer[edit]

Oversettelser[edit]

Verb[edit]

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av sole



Dansk[edit]

Substantiv[edit]

sol c

  1. sol



Interlingua[edit]

Substantiv[edit]

sol

  1. sol

Adjektiv[edit]

sol

  1. eneste
  2. alene



Katalansk[edit]

Substantiv[edit]

sol m

  1. sol



Kurdisk[edit]

Substantiv[edit]

sol

  1. sko



Litauisk[edit]

Substantiv[edit]

sol m

  1. sol



Portugisisk[edit]

Substantiv[edit]

sol m (flertall sols)

  1. sol



Spansk[edit]

Substantiv[edit]

sol m (flertall soles)

  1. sol

Avledede termer[edit]



Svensk[edit]

Substantiv[edit]

sol c

  1. sol