Hopp til innhold

sol

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol .
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
    Det er sol i dag.

Etymologi

[rediger]
Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sol sola soler solene (bokmål/nynorsk)
en sol solen soler solene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

Beslektede termer

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av sole

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol c

  1. sol



Interlingua

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol

  1. sol

Adjektiv

[rediger]

sol

  1. eneste
  2. alene



Katalansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol m

  1. sol



Kurdisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol

  1. sko



Litauisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol m

  1. sol



Portugisisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol m (flertall sols)

  1. sol



Slovensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol

  1. salt

Grammatikk

[rediger]
entall totall flertall
nominativ sol soli soli
genitiv soli soli soli
dativ soli solema solem
akkusativ sol soli soli
lokativ soli soleh soleh
instrumentalis soljo solema solmi

Uttale

[rediger]
IPA: [soːw]

Beslektede termer

[rediger]

soliti, solnica



Spansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol m (flertall soles)

  1. sol

Avledede termer

[rediger]



Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sol c

  1. sol