son

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

son m (nynorsk)

  1. (familie) mannlig avkom

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein son sonen søner sønene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Omsetjingar[rediger]


Referanser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

son

  1. sol



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

son (flertall: sons)



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /sɔ̃/
SAMPA: /sO~/

Pronomen[rediger]

son m

  1. eiendomspronomen, tredje person entall, hannkjønn: sin

Substantiv[rediger]

son m (flertall sons)

  1. lyd

Homonymer[rediger]



Svensk[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv[rediger]

son

  1. sønn



Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

son

  1. tall

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ son sonlar
genitiv sonning sonlarning
dativ songa sonlarga
akkusativ sonni sonlarni
lokativ sonda sonlarda
ablativ sondan sonlardan

Uttale[rediger]

IPA: [sɒn]

Beslektede termer[rediger]

sonli, sonsiz