son

Norsk

Substantiv

son m (nynorsk)

1. (familie) mannlig avkom

Andre former

• sønn (bokmål/riksmål)

Synonymer

• gut

Antonymer

• dotter
• jente

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein son	sonen	søner	sønene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar

en person av hankjønn i forhold til foreldrene

dansk: søn da(da) engelsk: son en(en) fransk: fils fr(fr) m italiensk: figlio it(it) m latin: filius la(la) m

litauisk: sūnus lt(lt) m spansk: hijo es(es) m svensk: son sv(sv) c tysk: Sohn de(de) m

---

Afrikaans

Substantiv

son

1. sol

---

Engelsk

Substantiv

son (flertall: sons)

• sønn

---

Fransk

Uttale

• IPA: /sɔ̃/
• SAMPA: /sO~/

Pronomen

son m

1. eiendomspronomen, tredje person entall, hannkjønn: sin

Substantiv

son m (flertall sons)

1. lyd

Homonymer

• sont → se être

---

Svensk

Substantiv

son

1. sønn

Usbekisk

Substantiv

son

1. tall

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	son	sonlar
genitiv	sonning	sonlarning
dativ	songa	sonlarga
akkusativ	sonni	sonlarni
lokativ	sonda	sonlarda
ablativ	sondan	sonlardan

Uttale

IPA: [sɒn]

Beslektede termer

sonli, sonsiz