gut
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gut m (nynorsk)
- et barn av mannlig kjønn
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Andre former[rediger]
- gutt (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
(Nord-Trøndelag) IPA: ['gʉːt]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gut | guten | gutar | gutane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Omsetjingar[rediger]
ikke fullt voksen mann
Dansk[rediger]
Etymologi[rediger]
Substantiv[rediger]
gut c
Synonymer[rediger]
Referanser[rediger]
- ↑ gut i online-utgaven av Den Danske Ordbog.
Tysk[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: /gu:t/
Etymologi[rediger]
Fra gammelhøytysk guot
Adjektiv[rediger]
gut (komparativ besser, superlativ am besten)
- god, bra, snill
- Das ist ein gutes Buch. – Det der er en god bok.
- Du bist ein guter Junge. – Du er en god (snill) gutt.
Antonymer[rediger]
Adverb[rediger]
gut
- bra, fint, godt
- Ging es bei der Arbeit gut? – Gikk det bra på prøven?
- Hat es gut geschmeckt? – Smakte det godt?
- tilgode
- Ich habe noch zwei Wochen Ferien gut. – Jeg har fremdeles to ukers ferie tilgode.
Avledede termer[rediger]
Tilgode: