gutt

Norsk

Substantiv

gutt m (bokmål), c (riksmål)

1. et ungt menneske av hankjønn

   Gutt er det motsatte av jente

Andre former

• gut (nynorsk)

Etymologi

Muligens fra nederlandsk guit («skrytende ung mann»)

Uttale

(Nord-Trøndelag) IPA: ['gʉt]

Antonymer

jente, pike

Faste uttrykk

gutter er gutter

Avledede termer

• guttegal, guttegæren
• guttejente
• gutteklubb
• guttelag
• guttesykkel
• guttehore
• guttetur

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en gutt	gutten	gutter	guttene	(bokmål/riksmål)
gutt			gutta	(bokmål/riksmål)
en gutt	gutten	gutta	guttane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

ikke fullt voksen mann

afrikaans: seun af(af) dansk: dreng da(da) c engelsk: boy en(en) c, lad en(en) c esperanto: knabo eo(eo) estisk: poiss et(et) finsk: poika fi(fi) fransk: garçon fr(fr) m gresk: αγόρι el(el) (agóri) n interlingua: puero ia(ia)

nederlandsk: jongen nl(nl) nordsamisk: bárdni se(se), bártni se(se) portugisisk: rapaz pt(pt), menino pt(pt) russisk: мальчик ru(ru) spansk: chico es(es) m, chiquito es(es) m vietnamesisk: Con trai vi(vi) svensk: pojke sv(sv), gosse sv(sv) tysk: Junge de(de) m, Knabe de(de) m