pike

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: piké

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pike m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. jente
    Vårt første barn ble en pike.
  2. (foreldet) En kvinnelig hushjelp
    Ring på piken og be henne dekke bordet!

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pike pika piker pikene (bokmål/nynorsk)
pike piken piker pikene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]