pike

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: piké

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pike m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. jente
    Vårt første barn ble en pike.
  2. (foreldet) En kvinnelig hushjelp
    Ring på piken og be henne dekke bordet!

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pike pika piker pikene (Bokmål/Nynorsk)
en pike piken piker pikene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]