jente

Norsk

Substantiv

jente m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Et ungt menneske av hunkjønn
2. Et ugift menneske av hunkjønn

Etymologi

Fra norrønt genta

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• (Østnorsk) IPA: ['jɛn.tɜ]
• (Nord-Trøndelag) IPA: ['jɛɲ.t̠ɛ]

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei jente	jenta	jenter	jentene	(bokmål/nynorsk)
jente	jenten	jenter	jentene	(bokmål)
jente	jenta	jenter	jentene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• pike
• tøs

Antonym

• gutt

Avledede termer

• guttejente
• jentefut
• jentegjeng
• jenteklasse
• jentesykkel
• jentunge
• tjenestejente
• ungjente

Relaterte termer

• berte
• dame
• tuppe

Oversettelser

ikke voksen kvinne

afrikaans: meisie af(af) dansk: pige da(da) c engelsk: girl en(en) estisk: tüdruk et(et) fransk: fille fr(fr) f litauisk: mergaitė lt(lt) nederlandsk: meid nl(nl) f, meisje nl(nl) n

portugisisk: menina pt(pt) russisk: девочка ru(ru), девушка ru(ru) spansk: chica es(es) f, muchacha es(es) f svensk: tjej sv(sv) c, flicka sv(sv) c, jänta sv(sv) c, tös sv(sv) c tsjekkisk: dívka cs(cs), holka cs(cs) tysk: Mädchen de(de) n