lyd

Norsk

Substantiv

lyd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. svingninger som kan høres med øret .
2. samling folk

Andre former

• ljod (nynorsk) (1}

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lyd	lyden	lydar	lydane	(nynorsk)
en lyd	lyden	lyder	lydene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• kyrkjelyd

Hyponymer

• ekko, sus

Oversettelser

Svingninger som kan høres

dansk: lyd da(da) c engelsk: sound en(en), noise en(en) fransk: son fr(fr), bruit fr(fr)

portugisisk: som pt(pt) russisk: звук ru(ru), шум ru(ru) svensk: ljud sv(sv) n tysk: Geräusch de(de) n, Laut de(de) m (fra stemmen til menneske eller dyr)

Verb

lyd (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av lyde

---

Dansk

lyd c

1. lyd