lyd

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lyd m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. svingninger som kan høres med øret .
  2. samling folk

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein lyd lyden lydar lydane (Nynorsk)
en lyd lyden lyder lydene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

lyd (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av lyde



Dansk[rediger]

lyd c

  1. lyd