vær

Norsk

Substantiv

vær m (bokmål), c (riksmål)

1. sauebukk, se sau

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en vær	væren	værer	værene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former

• vêr (nynorsk)

Opphav

Fra norrønt veðr. Fra urgermansk *wethraz

Oversettelser

Sauebukk

dansk: vædder da(da) c engelsk: ram en(en) fransk: brebis fr(fr) f

tysk: Hammel de(de) m (kastrert); Rammel de(de) m, Widder de(de) m

Substantiv 2

vær n (bokmål/riksmål)

1. regn og sånt, alt som foregår i atmosfæren.

Andre former

• vêr (nynorsk)

Opphav

Norrønt veðr. Fra urgermansk *wedhram .

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) vær	været	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• regnvær

Oversettelser

Forhold i atmosfæren

afrikaans: weer af(af) dansk: vejr da(da) n engelsk: weather en(en) fransk: temps fr(fr) m

spansk: tiempo es(es) m svensk: väder sv(sv) n tysk: Wetter de(de) n

Substantiv 3

vær n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fiskeområde, fiskevær

Opphav

Norrønt veðr. Antakelig fra urgermansk *warja-.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
vær	været	vær	værene	(bokmål/riksmål)
vær	været	vær	væra	(bokmål)
eit vær	været	vær	væra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv

vær (nynorsk)

1. som finnes
2. blyg

Andre former

• værig (nynorsk)
• værug (nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden				Bunden
Eintal			Fleirtal
Hankjønn	Hokjønn	Inkjekjønn
vær	vær	vært	være	være	(nynorsk)

Verb

vær (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av være