ram

Se også: RAM

Norsk

Adjektiv

ram (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. om lukt, smak: stram
2. flink, rå, dreven

   Hun er ram til å mekke bil.

3. helt, fullstendig

   på ramme alvor

4. om person eller uttalelse; grov, barsk

Etymologi

Av norrønt rammr.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
ram	ram	ramt	ramme	ramme	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
ram	rammere	rammest	(bokmål/riksmål)
ram	rammare	rammast	(nynorsk)

Oversettelser

om lukt, smak

dansk: ram da(da)

flink

helt, fullstendig

grov, barsk

dansk: ram da(da)

Substantiv

ram n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. det å ramme; kun i uttrykk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) ram	ramet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• få ram på
• gå ram forbi

Oversettelser

kontroll over, makt over

dansk: ram da(da) n

Substantiv 2

ram m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. bjørnelabb, labben til en bjørn

Etymologi

Av norrønt hrammr.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ram	rammen	rammar	rammane	(nynorsk)
en ram	rammen	rammer	rammene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bjørnelabb

svensk: ram sv(sv) c

Substantiv 3

ram m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. gavl (rom)

Verb

ram (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av ramme

Afrikaans

Substantiv

ram (flertall: ramme)

1. (dyr) vær

Dansk

Adjektiv

ram

1. ram

Substantiv

ram

1. ram; kun i uttrykk

Faste uttrykk

• få ram på
• gå ram forbi

Engelsk

Substantiv

ram (flertall: rams)

1. (dyr) vær

Nederlandsk

Substantiv

ram m (flertall rammen; diminutiv rammetje)

1. (dyr) vær

Svensk

Substantiv

ram c

1. ramme
2. ram, bjørnelabb