sondere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sondere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. prøve seg fram, granske
    Vi sonderte før vi slog til.
    Valkomiteen bør sondere stemninga på grunnplanet.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

undersøke, lodde, granske

Etymologi[rediger]

sonde + -ere, frå fransk sonder. Opphaveleg tyding: å lodde vassdjupna med ein sonde.

Relaterte termer[rediger]

sondør

Faste uttrykk[rediger]

  • sondere terrenget

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sondere, sondera sonderer sonderte har sondert sonder, sondere, sondera sonderande sonderast (nynorsk)
å sondere sonderer sonderte har sondert sonder sonderende sonderes (bokmål/riksmål)

Omsetjingar[rediger]