spenne
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]spenne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Hårpynt, liten ting laget av metall, plast eller lignende for å sette i håret til pynt og/eller for å holde fast håret.
- Jenta brukte ei spenne for å sette opp håret sitt.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei spenne | spenna | spenner | spennene | (bokmål/nynorsk) |
| spenne | spennen | spenner | spennene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]spenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Sette i spenn; gjøre slik at noe er spent, utstrakt.
- Han spente tauet fra greina til stativet slik at det ble stramt.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å spenne | spenner | spente | har spent | spenn | spennende | spennes | (bokmål/riksmål) |
| å spenne | spenner | spente | har spent | spenn, spenne | spennande | spennast | (nynorsk) |