spit

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spit n (Nynorsk)

  1. erting, krenkjing; og hædande, krenkjande ord, spott, hån

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv inkjekjøn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
eit spit spitet spit spita (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv[rediger]

spit m (Nynorsk)

  1. spiss, pigg

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein spit spiten spitar spitane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spit (tellelig og utellelig; flertall spits)

  1. (utellelig) spytt

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

to spit (tredje person entall presens spits, presens partisipp spitting, preteritum og perfektum partisipp spat) (eller spit)

  1. spytte

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]