spit

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spit n (nynorsk)

  1. erting, krenkjing; og hædande, krenkjande ord, spott, hån

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit spit spitet spit spita (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv[rediger]

spit m (nynorsk)

  1. spiss, pigg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spit spiten spitar spitane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spit (tellelig og utellelig; flertall spits)

  1. (utellelig) spytt
  2. (tellelig) spidd
  3. (tellelig), (geografi) landtunge

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

spit (tredje person entall presens spits, presens partisipp spitting, preteritum og perfektum partisipp spat) (eller spit)

  1. spytte

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]