spurte

Norsk

Verb

spurte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. øke hastigheten opp mot det maksimale

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å spurte, spurta	spurtar	spurta	har spurta	spurt, spurte, spurta	spurtande	spurtast	(nynorsk)
å spurte	spurter	spurta	har spurta	spurt	spurtende	spurtes	(bokmål)
å spurte	spurter	spurtet	har spurtet	spurt	spurtende	spurtes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• sprinte

Beslektede termer

• spurt
• spurter

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: sprint en(en) fransk: sprinter fr(fr)

tysk: spurten de(de)

Verb

spurte

bøyningsform av spørre