spurt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Spurt

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spurt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å spurte

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spurt spurten spurtar spurtane (nynorsk)
en spurt spurten spurter spurtene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

spurt

bøyningsform av spørre


Dansk[rediger]

spurt c

  1. spurt



Svensk[rediger]

spurt c

  1. spurt