standhaftig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

standhaftig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som holder fast ved det en mener.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
standhaftig standhaftig standhaftig standhaftige standhaftige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
standhaftig meir standhaftig mest standhaftig (nynorsk)
standhaftig mer standhaftig mest standhaftig (bokmål/riksmål)