statsborger

Norsk

Substantiv

statsborger m (bokmål), c (riksmål)

1. borger av en stat

Andre former

• statsborgar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
statsborger	statsborgeren	statsborgere	statsborgerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

borger av en stat

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: statsborger da(da) c engelsk: citizen en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: medborgare sv(sv) c tysk: Staatsbürger de(de) m

Referanser

• «statsborger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «statsborger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.