staving

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

staving m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. arbeidet med å stave
    Han slet med stavinga.
  2. resultatet av å stave
    Alle stavingane var gale.

Etymologi[rediger]

stave + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en staving stavingen stavinger stavingene (bokmål/riksmål)
staving stavinga stavinger stavingene (bokmål/riksmål)
ei staving stavinga stavingar stavingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]