sting

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sting n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et stikk, tilfelle av at noe blir stukket
  2. tilfelle av at en tråd går i løkke over og under noe ved sying
    • Den høyre hånden irriterer meg, stingene er på kryss og tvers, og særlig pekefingeren. Den er krokete og skeiv som en klo. Jeg kan ikke la være å se på den. Den klamrer seg til kulepennen som tegner rød skrift. Det er en ualminnelig stygg finger. 
      Beatles, Lars Saabye Christensen, 1984

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
sting stinget sting stingene (bokmål/riksmål)
sting stinget sting stinga (bokmål)
eit sting stinget sting stinga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]