stoppested
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]stoppested n (bokmål/riksmål)
- (trafikk) En holdeplass.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]- IPA: [ˇstɔpəsteːd]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| stoppested | stoppestedet | stoppesteder | stoppestedene | (bokmål/riksmål) |
| stoppested | stoppestedet | stoppested | stoppesteda | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]holdeplass
|
|
Dansk
[rediger]
|
Wikipedia på dansk: stoppested – leksikonoppføring |
Substantiv
[rediger]stoppested n
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]- IPA: [ˈsdɔbəˌsdɛð]
Grammatikk
[rediger] Bøyning av stoppested
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt | bestemt | ubestemt | bestemt | |
| intetkjønn | stoppested | stoppestedet | stoppesteder | stoppestederne |