stoppested

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stoppested n (bokmål/riksmål)

  1. (trafikk) En holdeplass.

Etymologi[rediger]

Fra stoppe + sted

Uttale[rediger]

IPA: [ˇstɔpəsteːd]


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
stoppested stoppestedet stoppesteder stoppestedene (bokmål/riksmål)
stoppested stoppestedet stoppested stoppesteda (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Commons Wikipedia på dansk: stoppested – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

stoppested n

  1. (trafikk) stoppested

Etymologi[rediger]

Fra stoppe + sted

Uttale[rediger]

IPA: [ˈsdɔbəˌsdɛð]


Grammatikk[rediger]