storhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

storhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være stor.
  2. Resultatet av å være stor.

Etymologi[rediger]

Fra stor + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en storhet storheten storheter storhetene (bokmål)
storhet storheta storheter storhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.