Hopp til innhold

straffe

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

straffe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei straffe straffa straffer straffene (nynorsk)
straffe straffen straffer straffene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

straffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi straff
  2. (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
    Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å straffe, straffa straffar straffa har straffa straff, straffe, straffa straffande straffast (nynorsk)


å straffe straffer straffa har straffa straff straffende straffes (bokmål)


å straffe straffer straffet har straffet straff straffende straffes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]