straffe

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

straffe m (Bokmål), f (Nynorsk), felleskjønn (Riksmål)

  1. (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en straffe straffen straffer straffene (Bokmål/Riksmål)
ei straffe straffa straffer straffene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

straffe eller straffe seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gi straff
  2. (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
    Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.

Grammmatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å straffe straffar straffa har straffa  straffe / straffa / straff straffande (Nynorsk)
å straffe straffer straffa har straffa  straff straffende (Bokmål)
å straffe straffer straffet har straffet  straff straffende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]