straffe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

straffe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei straffe straffa straffer straffene (nynorsk)
straffe straffen straffer straffene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

straffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi straff
  2. (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
    Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å straffe, straffa straffar straffa har straffa straff, straffe, straffa straffande straffast (nynorsk)


å straffe straffer straffa har straffa straff straffende straffes (bokmål)


å straffe straffer straffet har straffet straff straffende straffes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]