strande

Norsk

Verb

strande (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. seile eller bli skyllet opp på så lavt vann at man sitter fast og ikke kan komme videre
2. (overf.) mislykkes

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å strande, stranda	strandar	stranda	har stranda	strand, strande, stranda	strandande	strandast	(nynorsk)
å strande	strander	stranda	har stranda	strand	strandende	strandes	(bokmål)
å strande	strander	strandet	har strandet	strand	strandende	strandes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

drive på land

dansk: strande da(da) engelsk: strand en(en), run aground en(en), beach en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: encallar es(es), zabordar es(es) svensk: stranda sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «strande» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «strande» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Verb

strande

1. strande