strikk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
strikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet, eks. hårstrikk, gummistrikk.
- Jeg satte en strikk på boksen, så lokket ikke skulle falle av.
- Hun brukte en strikk for å holde håret borte fra ansiktet.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein strikk | strikken | strikkar | strikkane | (nynorsk) |
| en strikk | strikken | strikker | strikkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
- tøye strikken – tøye grenser, prøve å utvide muligheter
Etymologi[rediger]
Fra tysk