strikk

Norsk

Substantiv

strikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet, eks. hårstrikk, gummistrikk.

   Jeg satte en strikk på boksen, så lokket ikke skulle falle av.

   Hun brukte en strikk for å holde håret borte fra ansiktet.

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein strikk	strikken	strikkar	strikkane	(nynorsk)
en strikk	strikken	strikker	strikkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• tøye strikken – tøye grenser, prøve å utvide muligheter

Etymologi

Fra tysk

Oversettelser

elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet

engelsk: elastic en(en), elastic band en(en), rubber band en(en)

svensk: snodd sv(sv) c tysk: Gummiband de(de) n, Gummiring de(de) m, Gummi de(de) m og n