strikk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

strikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet, eks. hårstrikk, gummistrikk.
    Jeg satte en strikk på boksen, så lokket ikke skulle falle av.
    Hun brukte en strikk for å holde håret borte fra ansiktet.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein strikk strikken strikkar strikkane (Nynorsk)
en strikk strikken strikker strikkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

  • tøye strikken – tøye grenser, prøve å utvide muligheter

Etymologi[rediger]

Fra tysk

Oversettelser[rediger]