strupe
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]strupe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) den øvre, fremre delen av halsen
- “Det er akkurat som glassklokker!” sa hoffmannen. “Se den lille strupen, som den arbeider. Det er da merkelig at vi aldri har hørt den før. Den kommer til å gjøre stor suksess ved hoffet!” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Det er akkurat som glassklokker!” sa hoffmannen. “Se den lille strupen, som den arbeider. Det er da merkelig at vi aldri har hørt den før. Den kommer til å gjøre stor suksess ved hoffet!”
Faste uttrykk
[rediger]Avledede termer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein strupe | strupen | strupar | strupane | (nynorsk) |
| strupe | strupen | struper | strupene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||