stryning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stryning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Stryn i Sogn og Fjordane

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stryning stryningen stryningar stryningane (nynorsk)
en stryning stryningen stryninger stryningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.