stum
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
stum (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| stum | stum | stumt | stumme | stumme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |