stille

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Med liten eller ingen bevegelse.
    Bilen sto stille.
  2. Uten støy, med svak lyd.
    • Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stille stille stille stille stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

dødstille, musestille

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb[rediger]

stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
    Hun stilte seg i veien for bilen.
  2. Tilveiebringe noe påkrevd
    Jeg stiller kausjon.
  3. Justere noe
    Kan du stille klokka?
  4. Stanse, dempe noe
    Jeg trenger å stille sulten.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stille stiller stilte har stilt still stillende stilles (bokmål/riksmål)
å stille stiller stilte har stilt still, stille stillande stillast (nynorsk)
å stille stiller stillet har stillet still stillende stilles (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

  1. plassere
  2. skaffe
  3. stemme

Avledede termer[rediger]

henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

stille

  1. stille

Verb[rediger]

stille

  1. stille