lavmælt

Norsk

Adjektiv

lavmælt (bokmål/riksmål)

1. som snakker lavt
2. i en stillferdig tone; dempet; beskjeden

   Romanen er en lavmælt fortelling om to brødre som …

Andre former

• lågmælt (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av lav + mæle + t.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
lavmælt	lavmælt	lavmælt	lavmælte	lavmælte	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
lavmælt	mer lavmælt	mest lavmælt	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

som snakker lavt

svensk: lågmäld sv(sv)

nedtonet

engelsk: low-key en(en)

svensk: lågmäld sv(sv)