lavmælt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

lavmælt (bokmål/riksmål)

  1. som snakker lavt
  2. i en stillferdig tone; dempet; beskjeden
    Romanen er en lavmælt fortelling om to brødre som …

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av lav + mæle + t.

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
lavmælt lavmælt lavmælt lavmælte lavmælte (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
lavmælt mer lavmælt mest lavmælt (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]