pose

Norsk

Substantiv

pose m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. mjuk beholder til å ha ting i, med eller uten hanker, gjerne laga av stoff, skinn, plast eller papir.

   Ha godteriet i posen.

Faste uttrykk

• Få i både pose og sekk.
• Tale rett ut av posen.
• Ha rent mel i posen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pose	posen	posar	posane	(nynorsk)
pose	posen	poser	posene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mjuk greie til å ha ting i, gjerne laga av stoff eller skinn, men òg plast eller papir

engelsk: bag en(en) c fransk: sac fr(fr) m nederlandsk: zak nl(nl) m, zakje nl(nl) n spansk: bolsa es(es) f

tysk: Tüte de(de) f, Beutel de(de) m

Etymologi

Fra norrønt posi, «oppsvulmet», beslektet med puste.

Referanser

• Kunnskapsforlaget, Riksmålsordboken, 1977, s. 536.