sekk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- myk, relativt stor pose
- De kappet veden og la den i sekker.
- relativt stor veske/oppbevaringsenhet, med remmer slik at man kan ha den på ryggen
- Hun kjøpte seg en ny sekk.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sekk | sekken | sekker | sekkene | (nynorsk) |
ein sekk | sekken | sekkar | sekkane | (nynorsk) |
en sekk | sekken | sekker | sekkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
- (stor veske) ransel