taus

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

taus (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som tier, er stille

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
taus taus taust tause tause (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]


Substantiv[rediger]

taus m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. i enkelte dialekter, spesielt i Trøndelag og på Møre, synonymt med jente. Også humoristisk
  2. (foreldet) alternativ form av tøs (1)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei taus tausa tauser tausene (bokmål/nynorsk)
en taus tausen tauser tausene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.