stemme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stemme m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det man snakker med, menneskets røst, mæle,
    han hevet stemmen betraktelig
  2. en av flere deler i et flerstemmig musikkstykke
    det er ingen på fjerdestemme
  3. noe som avgis ved en avstemning eller valg
    han fikk flest stemmer

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei stemme stemma stemmer stemmene (Nynorsk)
stemme stemmen stemmer stemmene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra tysk Stimme.

Verb[rediger]

stemme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Avgi sin stemme ved valg
    tretti prosent stemte RV ved forrige stortingsvalg
  2. Passe sammen, være riktig
    her er det noe som ikke stemmer
  3. Justere lyden på et instrument eller streng
    han stemte gitaren sin
  4. -i, syng med, begynne å spille, begynne å synge
    Stem i i sangen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stemme stemmer stemte har stemt stem stemmende stemmes (Bokmål/Riksmål)
å stemme stemmer stemte har stemt stem, stemme stemmande stemmast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Beslektede/avledede ord[rediger]

oppstemt, nedstemt, bestemt, avstemning


Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

stemme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Stenge, stoppe, stanse
    Prøv å stemme blødningen med en kompress.
  2. Trykke
    • Bryde, vælte, stemme fossen imod!
      Slaa! Rykke furuen opp med rod!
       
      – Peer Gynt, akt 2 (Peer Gynt), Henrik Ibsen

Etymologi[rediger]

Fra norrønt stemma

Referanser[rediger]