surjeksjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

surjeksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (matematikk) en surjektiv funksjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein surjeksjon surjeksjonen surjeksjonar surjeksjonane (nynorsk)
en surjeksjon surjeksjonen surjeksjoner surjeksjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]