svane

Norsk

Substantiv

svane m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (fugl) stor og hvit andefugl i svanefamilien, lat. Cygnini

   - Så kjente jeg at svanen grep tak i baken min og dro av alle krefter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei svane	svana	svaner	svanene	(bokmål/nynorsk)
svane	svanen	svaner	svanene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• sort svane

Avledede termer

• svanesang

Oversettelser

cygnini

dansk: svane da(da) c engelsk: swan en(en) c fransk: cygne fr(fr) m mongolsk: хун mn(mn)

portugisisk: cisne pt(pt) m tadsjikisk: қу tg(tg) tatarsk: аккош tt(tt) turkmensk: guw tk(tk) tysk: Schwan de(de) m, tysk: Schwänin de(de) f} usbekisk: oqqush uz(uz)

Referanser

• «svane» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «svane» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Eksterne lenker=

Wikipedia på bokmål/riksmål: svane – leksikonoppføring

Wikipedia

Dansk

Substantiv

svane c

1. svane

Referanser

• svane i online-utgaven av Den Danske Ordbog.