svarting

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

svarting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) mørkhudet person

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein svarting svartingen svartingar svartingane (nynorsk)
en svarting svartingen svartinger svartingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.