svelge

Norsk

Verb

svelge (bokmål/riksmål)

1. sende noe i munnen nedover halsen
2. (overført) godta, akseptere, spesielt om noe vondt eller bittert

   svelge sannheten

Andre former

• svelgje (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å svelge	svelger	svelget	har svelget	svelg	svelgende	svelges	(bokmål)
å svelge	svelger	svelget	har svelget	svelg	svelgende	svelges	(bokmål/riksmål)

Beslektede termer

• svelg

Oversettelser

Oversettelser

bretonsk: lonkañ br(br) dansk: synke da(da), svælge da(da) engelsk: swallow en(en) esperanto: gluti eo(eo)

fransk: avaler fr(fr) interlingua: glutir ia(ia) tysk: schlucken de(de) svensk: svälja sv(sv)