vond

Norsk

Adjektiv

vond (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ubehagelig, som fremkaller smerte
   • La våre hjerter hugge
     med harde, vonde slag 
     – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
2. sint
3. vanskelig
4. lite smakfull

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
vond	vond	vondt	vonde	vonde	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
vond	vondere	vondest	(bokmål/riksmål)
vond	vondare	vondast	(nynorsk)

Synonymer

slem, sint

Antonym

god, smakfull, snill

Avledede termer

• vondskap

Oversettelser

ubehagelig, som fremkaller smerte

engelsk: painful en(en), hurting en(en)

russisk: болезненный ru(ru)

lite smakfull

engelsk: bad en(en)

russisk: плохой ru(ru)

sint — se sint

Adjektiv 2

vond (nynorsk)

1. alternativ skrivemåte av ond

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden				Bunden
Eintal			Fleirtal
Hankjønn	Hokjønn	Inkjekjønn
vond	vond	vondt	vonde	vonde	(nynorsk)

Avledede termer

• vondskap
• vondskapsfull

Adverb

vond (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sint
2. vanskelig
3. lite smakfullt
4. dårlig, nedsettende

   Jeg har aldri hørt ham snakke vondt om noen.