svik

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

svik n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Tilfelle av at man går bort fra sitt ord/sitt løfte/sin tilhørighet.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt svik.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
svik sviket svik svikene (bokmål/riksmål)
svik sviket svik svika (bokmål)
eit svik sviket svik svika (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]