svik
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]svik n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Tilfelle av at man går bort fra sitt ord/sitt løfte/sin tilhørighet.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| svik | sviket | svik | svikene | (bokmål/riksmål) |
| svik | sviket | svik | svika | (bokmål) |
| eit svik | sviket | svik | svika | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||