tåkete

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

tåkete (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som er preget av mye tåke.
    Det var veldig tåkete om morgenen, men klarnet opp utover formiddagen.
  2. (overført) uklart

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tåkete tåkete tåkete tåkete tåkete (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tåkete meir tåkete mest tåkete (nynorsk)
tåkete mer tåkete mest tåkete (bokmål/riksmål)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]