tarm
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tarm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) kanal, del av fordøyelsessystemet; hele eller deler av systemet mellom magesekken og endetarmsåpningen
- noe tynt og langstrakt, som bukter seg; som ser ut som en tarm
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tarm | tarmen | tarmar | tarmane | (nynorsk) |
| en tarm | tarmen | tarmer | tarmene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||