tarm

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tarm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) kanal, del av fordøyelsessystemet; hele eller deler av systemet mellom magesekken og endetarmsåpningen
  2. noe tynt og langstrakt, som bukter seg; som ser ut som en tarm

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tarm tarmen tarmar tarmane (nynorsk)
en tarm tarmen tarmer tarmene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]