taugen
Tysk[rediger]
Verb[rediger]
taugen
Etymologi[rediger]
Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan (sett i bruk fra det 9. århundre); fra urgermansk *duganą, fra urindoeuropeisk *dʰewgʰ- («å produsere», «gi melk»).
Uttale[rediger]
- IPA: [ˈtaʊ̯ɡn̩]