duge

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

duge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. være egnet eller god til noe
  2. være godt nok
    Se også: Google duge (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.


Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å duge duger dugde har dugd  dug dugende duges (Bokmål/Riksmål)
å duge duger dugde har dugd  dug dugande (Nynorsk)
har dugt (Nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]