duge

Norsk

Verb

duge (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. være egnet eller god til noe
2. være godt nok

Etymologi

Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å duge	duger	dugde	har dugd	dug	dugende	duges	(bokmål/riksmål)
å duge	duger	dugde	har dugd	dug, duge	dugande		(nynorsk)
			har dugt				(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

være god til noe

dansk: du da(da) engelsk: be skilled enough en(en) finsk: soveltua fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it luxembourgisk: daachen lb(lb)

nederlandsk: deugen nl(nl) nedertysk: dögen nds(nds) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duga sv(sv) tysk: taugen de(de)

være godt nok

dansk: du da(da) engelsk: be good enough en(en) finsk: kelvata fi(fi) fransk: convenir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: deugen voor nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duga sv(sv)

Referanser

• «duge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «duge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).